Chill Out
I mine yngre dager var jeg en ihuga onanist. Jeg rett og slett elsket å onanere, og praktiserte hobbyen min så ofte jeg kunne. Faktisk nesten hvor som helst.
Jeg hadde ingen problemer med tilgang på damer, men det var liksom ikke noe som toppet en god runk.
I min egoerotiske tilværelse fikk jeg lyst til å teste ut om det var ting som kunne gi det hele en ekstra piff. Noe som kanskje var «litt godt og litt vondt», som jeg hadde lest om på Internett.
Så jeg kuttet en liten rød chili i to og smurte en runde rundt glansen. Og ventet spent.
Men ikke lenge. Jeg har brukket både armer og bein og tråkket på rustne spiker, jeg har skåldet meg på kjøttsuppe og trukket visdomstenner uten bedøvelse. Men den smerten som spredte seg fra pikken og i et sanseløst virvar gjennom hele kroppen, var hinsides alle disse tingene. Til sammen! Jeg trodde seriøst jeg skulle dø.
Kaldt vann hjalp ikke. Varmt vann gjorde det bare enda verre. Jeg testet alle smøremidler jeg fant, fra Brelett til aloe vera. Men pikken hadde tatt fyr. Som en kjemisk reaksjon. Mens jeg skrek så tårene trillet – og jeg i et anfall av fortvilelse tenkte at «Jeg skal aldri onanere igjen» – forsto jeg:
Å smøre penishodet inn med chili er noe man overlater til ekspertene.