På den måten hadde vår lille familie full oversikt over hva som rørte seg i markedet, og dersom økonomien tillot det, kunne vi være de første i gata med nyvinninger innen hvite- og brunevarer. Slik var det også med mikrobølgeovnen.

Min mor ga oss klare instrukser om hva som passet eller ikke passet i en slik ovn. Blant annet tørking av pudler og koking av egg var bannlyst.

Jeg var bare åtte år da mikroen fikk hedersplassen på kjøkkenbenken. Min omgang med vidunderet besto derfor stort sett i varming av tevann og produksjon av klisne ostesmørbrød. En formiddag i sommerferien hadde jeg kokt meg to egg. I en kasserolle med kokende vann, selvsagt. Tidssansen min var nok ikke fullt utviklet enda, for da jeg kakket toppen av det ene egget, var det fortsatt flytende. Jeg hatet dem bløtkokt, og foretrakk egg kokt så lenge at plommen begynte å anta en grønnaktig farge.

Mammas formaninger om egg og pudler satt som klistret i hjernebarken. Likevel resonnerte jeg meg fram til at det umulig kunne være farlig å sette egget inn i bare ti–femten sekunder. Toppen var jo allerede kuttet av, så etter mine beregninger ville det ikke dannes trykk inni egget som gjorde at det eksploderte.

Men det gjorde det, altså.